Hva skjer med industrihamp verden rundt?
Det er mere enn 20 år siden denne boka først kom ut, og det er derfor behov for noen oppdateringer.
I den grad Inn i hampen ble lagt merke til i offentligheten da den ble utgitt, var det som et kampskrift for «fri hasj». Nå argumenterer jeg virkelig for legalisering av hamp, men det meste av boka er ikke polemikk. Hovedinnholdet er kulturhistorie; en gjennomgang av samlivet mellom hamp og menneske i tusenvis av år. Det er mitt håp at opinionen nå har utviklet seg slik at det er mulig å se forbi den aktuelle politiske debatten, og ta til seg den mangfoldige historien om hampeplantens mange bruksmåter.
Det har i alle fall skjedd et betydelig skifte i holdningene til hamp, på alle nivåer. Disse endringene har ikke alltid kommet til uttrykk i de ulike statenes lovverk, men både lovene og praktiseringen av dem er tydelig i endring. Også i Norge har holdningene og kunnskapen utviklet seg, mens politikerne og lovverket henger etter.
Interessen for industrihamp har fortsatt å øke. Mange har sett et miljøpotensiale i planten. Det gjelder også FNs organ for handel og utvikling, UNCTAD. Sommeren 2023 offentliggjorde denne organisasjonen en rapport som ikke bare framhever hampeplantens mange bruksområder, men også understreker at dyrking av hamp kan ha betydelig positiv effekt, såvel for klima som for biologisk mangfold. Rapporten understreker samtidig at FNs Single Convention fra 1961, som er selve grunnlaget for de internasjonale cannabisforbudene, har et klart unntak for dyrking av industriell hamp, og at dyrking av slik hamp derfor ikke rammes av narkotikaforbudet.
FNs landbruksorganisasjon, FAO, påpeker i flere rapporter på at hamp, i tillegg til sine mange direkte bruksmåter, kan ha en betydelig klimaeffekt ved å lagre karbon, og dessuten kan være til nytte for annen planteproduksjon ved sin jordforbedrende effekt i vekstskifte.
Etter en lang periode med forbud, har industrihamp fått en renessanse også i Nordamerika; USA og Canada er idag sammen med China de tre største produsentene av hamp på verdensbasis. I europeisk sammenheng har EU satt i gang et program for å øke hampedyrking som viktig del av det grønne skiftet. Først og fremst framheves fibrene; de kan brukes ikke bare til tauverk og tekstiler men også til papirproduksjon og i byggematerialer. Det pekes videre på at de oljerike frøene kan brukes såvel i matlaging som til kosmetikk og andre formål. EU peker dessuten på de betydelige miljøfordelene ved dyrking av hamp, herunder karbonlagring, jordforbedring og generell bedring av plantemiljøet.
Unionen gir tilskudd til dyrking av 75 ulike varianter av hamp, som alle må ha mindre enn 0,3% THC og derfor er ubrukelige som rusmiddel. Det ble i 2021 dyrket hamp på 33 000 hektar, men lokaliseringa er endret; mens tyngdepunktet for europeisk hampedyrking tidligere lå i øst, foregår den nå hovedsakelig i Frankrike, Tyskland og Nederland.
Sverige er som kjent EU-medlem, men har en minst like streng forbudspolitikk som Norge. Svenske myndigheter nektet derfor lenge å godta dyrking også av de EU-godkjente variantene, men måtte i 2003 gi etter og ikke bare tillate dyrking av EUs sorter, men også gi tilskudd til slik dyrking. I 2010 kunne jeg derfor besøke store hampeåkre i det svenske tettstedet Grästorp i Västra Götaland. Roger Olofsson, innehaver av firmaet Hampaprodukter tok imot en gruppe interesserte som var fraktet ned fra Oslo av Foreningen for Norske Hampebønder.
Olofsson er en av sju bønder i Grästorp som inngår i en forsøksring for hampedyrking. Han dyrket det året tre ulike sorter hamp. Fedora 17 heter den lengste sorten, som han dyrker for fibrenes skyld; mens sorten USO 31 gir store mengder oljeholdige frø. Den tredje sorten, Futura 75, blir svært høy med lange fibre men bærer også mye frø. Problemet er blant annet å finne maskiner som kan høste frøene fra toppen av planten uten å skjære ned fibrene. Olofsson har eksperimentert mye, og sier – med et snev av ironi – at det er mange som gjerne vil dyrke hamp, når bare han og hans venner har funnet ut hvordan det er best å gjøre det.
Hampen i Grästorp brukes til flere ulike formål. Det er de lange smidige fibrene som er den mest verdifulle delen av plantene, med mange bruksområder. På en lokal kafe blir vi servert brød bakt med hampemel fra kjernene på hampestenglene og olje presset av de næringsrike frøene. Hampemel og hampeolje står til salgs i hyllene. Men dette er bare en liten del av avlingen; det meste av kjernemassen går til framstilling av husdyrstrø, som selges både i store kvanta til rideskoler og fjøs og via dyrebutikker i små poser til mere urbane dyr som katt, hund og hamster.
Dyrking av industrihamp er mange steder underlagt reguleringer som ikke rammer andre avlinger. Sverige måtte bøye seg for EU, mens Norge som siste land i Europa opprettholder et forbud. Spørsmålet om å tillate hampeproduksjon har gjentatte ganger vært drøftet i ulike departementer. I 2010 ble det laget en rapport for Statens Legemiddelverk og Mattilsynet som presenterer ulike alternativer for organisering av norsk hampedyrking. Rapporten er ikke offentlig, og det er ukjent hvor eller hvordan den er behandlet. Noen endring i norsk landbrukspolitikk har den åpenbart ikke ført til. Verdt å merke seg at det er Helsedepartementet som nekter å godta dyrking av industrihamp, mens Landbruksdepartementet ønsker å godkjenne søknadene.
De siste åra har mange røster, så vel i miljøbevegelsen som blant jordbrukere, tatt til orde for å oppheve forbudet og utnytte industrihampens mange gode egenskaper. Men til tross for en minst tusenårig tradisjon for dyrking av hamp, får norske museer fortsatt ikke lov å vise hvordan denne planten ble dyrket, foredlet og brukt i landet vårt gjennom historien. Reperbaner og andre som trenger hamp må importere - for eksempel fra Sverige.
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås (NMBU), har gjentatte ganger søkt om tillatelse til å dyrke hamp. I en masteroppgave fra 2023 heter det:
Funnene fra denne studien tyder på at hamp ikke kan skape økonomisk vekst før utfordringer i verdikjeden er løst. Planten har mange bruksområder som gir mulighet for innpass i flere markeder. I lovverket må det gjøres endringer som tillater planter og frø fra cannabisfamilien opp til en viss mengde THC. Hamp må innpasses i den norske markedsreguleringsordningen og ha de samme vilkårene som andre planter. Miljømessig har hamp egenskaper som gjør den egnet til å bidra til miljøvennlig jordbruk i Norge.
Medisinsk bruk av cannabis er også blitt mere akseptert i seinere år. Ulike cannabis-preparater brukes blant annet til å dempe kvalmen og øke matlysten ved kreftbehandling. Ikke minst har cannabis vist seg å ha god effekt ved kroniske spasme- og smerte-tilstander. Videre anvendes cannabis av pasienter med multippel sklerose, Parkinsons sjukdom og en rekke andre lidelser Medisinsk cannabis
Medisinsk cannabis er mere kontroversielt enn industrihamp, ikke minst fordi den medisinske bruken i de fleste tilfeller utnytter de psykoaktive egenskapene ved planten. Til medisinsk bruk trenges derfor gjerne planter med høyt innhold av THC. Både ved dyrking, produksjon og bruk er det risiko for lekkasje til illegal bruk. Der det dyrkes medisinsk cannabis er det derfor strenge sikkerhetsregler.
Det er dessuten faglig tvil om den medisinske nytten av cannabis. Rett nok skyldes noe av skepsisen et generelt negativt bilde av cannabis, men mye av den medisinske bruken bygger på anekdotiske bevis, og ikke på fagfellevurdert forskning. Tilhengerne påpeker at den etterspurte forskningen er vanskelig å realisere under dagens forbudsregime, og krever at mere forskning gjøres. Når forskning virkelig blir gjennomført forskning er resultatene stort sett gode, og motforestillingene er derfor i ferd med å svekkes.
I Norge godtar Legemiddelverket at cannabis kan ha smertedempende effekt, men har en sterkt restriktiv modell der det vanligvis ikke tillates mer enn 1% THC i preparatene. Leger som vil skrive ut sterkere preparater må søke om dispensasjon, og om de får den må preparatene importeres særskilt. Mange brukere av cannabis-medisin oppsøker derfor leger i utlandet, først og fremst Danmark og Nederland. Dette er naturligvis kostbart, og gir dessuten ofte problemer i den norske tollen.
Leger i Norge kan altså skrive ut sterke opioider, men ikke cannabis med moderat eller høyt THC-innhold. Den ofte uttrykte frykten for at cannabismedisin skal gi avhengighet og farlige bivirkninger må i stor grad anses som basert på internaliserte skremmebilder. Det er langt mindre risiko for avhengighet og langt mindre betydelige skadevirkninger ved cannabis enn ved opioider.
Etter at California i 1996, som første delstat i USA, åpnet for legal bruk av cannabis som medisin utviklet det seg et nettverk av «cannabis-apotek», og velvillige leger skreiv gjerne ut resepter på de produktene som der var tilgjengelige. Slik var det jo også i Norge under forbudstida på 1920-tallet. «Snille leger» skreiv flittig ut resepter på medisinsk alkohol, gjerne kalt legesprit.
Og det er unektelig slik at medisinsk cannabis, spesielt i USA, er blitt brukt som døråpner også for legal rusbruk. Når det først er etablert et nettverk av salgssteder for medisinsk cannabis blir overgangen til full legalisering et mindre skritt å ta.
Det er utført mye forskning på helseeffektene av cannabisbruk de siste tjue åra, og vi veit idag mye mer om virkningene av disse stoffene. Det er åpenbart at cannabis har langt mindre skadevirkninger enn rusmidler som alkohol eller heroin, men helt ufarlig er det naturligvis ikke. Inhalering av varm røyk, uansett kilde, vil jo for eksempel skade lungene. Skader ved cannabisbruk
Det kan være verdt å merke seg at cannabisbruk under graviditet kan skade fosteret. Det er påvist lavere fødselsvekt og mulig langsiktig kognitiv effekt på barnet. Hvor omfattende cannabisbruk som gir disse utslagene er ikke oppgitt, men forsiktighet er åpenbart på sin plass.
Mange antar at cannabisbrukere er sløve og giddalause, men en amerikansk studie fra 2022 konkluderer med at marihuanarøykere er like aktive og engasjerte som andre.
Forbudstilhengere nevner ofte det faktum at cannabis kan påvises i uker og måneder etter siste inntak, som bevis på at cannabisbruk er risikabelt. Men det er slått fast at den langsomme nedbrytinga av cannabis i kroppen ikke henger sammen med en langvarig rusvirkning. Dette har fått juridisk betydning her i Norge, fordi politiet har praktisert å inndra førerkortet hos cannabisbrukere med svært små spor av cannabis i kroppen. Flere av dem som er rammet av denne praksisen har klaget, og fått medhold. I august 2023 skal høyesterett ta stilling til flere slike saker, og avgjørelsen antas å få stor prinsipiell betydning.
Nyere forskning har også modifisert den utbredte oppfatningen at cannabis ikke er dødelig. Allerede i 2001 hevdet forskere ved Statens rettstoksikologiske institutt å ha konstatert at en mann på 21 år var død av cannabisforgiftning. De understreket imidlertid at den avdøde sannsynligvis hadde inntatt syntetiske cannabinoider i kombinasjon med amfetamin. Seinere har inntak av cannabis blitt notert som medvirkende årsak i et lite antall dødsfall i Norge og andre land.
En britisk studie fra 2022 tar for seg dødsårsaker blant cannabisbrukere. I konklusjonen heter det:
Risikoen for død som følge av giftigheten til cannabis er forsvinnende liten. Imidlertid kan cannabis vise seg dødelig i situasjoner med fare for traumatisk fysisk skade, eller hos individer med hjertefeil. Det er nødvendig med nøye gransking av slike skader og ytterligere studier for å utrede hvilken rolle cannabis spiller ved dødsfall blant rusbrukere.
Det er over tid utviklet cannabis-sorter med svært høyt innhold av THC og lavt innhold av CBD. Slike planter kan gi en spesielt kraftig og uforutsigbar rus, og anses å gi økt risiko for utvikling av avhengighet. Genmodifisert hamp?
I debatter hevdes det hyppig at slik superweed er utviklet gjennom genmanipulering, og ikke gjennom vanlige avlsmetoder og avansert teknologi. En canadisk studie fra 2018 avviser dette på prinsipielt grunnlag. Forskerne hevder at cannabis-genomet ikke er tilstrekkelig kartlagt til at dette kunne skje. Et stort antall analyser av cannabis fant heller ingen tegn på genetisk manipulering.
I alle fall er det slik at planter av slekten cannabis idag først og fremst forbindes med rusmidler som hasjisj og marihuana. Og her har det skjedd en bemerkelsesverdig utvikling på global basis, siden denne boka først ble utgitt. Flere og flere land åpner for legal bruk. Det vil vanligvis omfatte retten til å besitte en viss mengde cannabis, samt retten til å dyrke egne planter, i tillegg at det åpnes kanaler for legalt salg. Legalisering av rekreativ bruk.
Latinamerikanske Uruguay ble i 2013 den første nasjonen i moderne tid til legalisere rekreativ bruk av cannabis, men de amerikanske delstatene California og Washington hadde legalisert slik bruk allerede i 2012. Idag har 23 delstater i USA innført legal omsetning av marihuana. Andre land følger etter; blant annet Canada, Thailand og Mexico. De fleste av de 23 delstatene i USA der cannabis er legalisert har en aldersgrense på 21 år, mens både Canada og Mexico har satt grensa ved 18 år.
Uruguay har en streng ordning; registrerte brukere kan kjøpe inntil 40 gram statsdyrket marihuana pr måned på noen få apotek. Det er videre tillatt å dyrke inntil 6 planter selv. Uruguay har også åpnet for etablering av cannabis-klubber; det vil si at brukere kan gå sammen om å dyrke de tillatte plantene. Slike klubber finnes også i blant annet Spania og Belgia, der bruk av cannabis er avkriminalisert, men ikke legalisert.
Flere andre EU-land har avkriminalisert cannabis, det gjelder blant annet Portugal og Tsjekkia. Malta har legalisert hjemmedyrking og cannabis-klubber, men ikke opprettet utsalgssteder. Tyskland og Luxemburg har vedtatt å legalisere, mena sliter med å finne ordninger som kan tilpasses FNs narkotikakonvensjoner. Inntil disse blir endret vil man kunne bygge på erfaringene både fra nederlandske coffee-shops og ulike lands ordninger med egendyrking og cannabis-klubber.
Omsetning av cannabis må reguleres lokalt, enten det foreligger nasjonal regulering eller ikke, og det må begynne i de kommunene der aksepten er størst. I Nederland har systemet med «coffee-shops» fungert i snart femti år, mens cannabis fortsatt er forbudt. Dette skjer ikke bare ved at politi og offentlighet ser gjennom fingrene med salget. Nederland har utviklet et nasjonalt regelverk som har vært justert en rekke ganger. Det slår blant annet fast hvor mye cannabisutsalgene til enhver tid kan ha på lager, hvor gamle kundene må være, og hvor mye som kan selges av gangen. Dette regelverket praktiseres ulikt fra sted til sted, og ikke alle kommuner vil ha slike butikker.
Skulle det komme til legalisering i Norge ville det være naturlig å ta utgangspunkt i erfaringene med Vinmonopolet, med aldersgrenser, reklameforbud og kvalitetskontroll. Og med rett for kommunestyrene til å avgjøre om og hvor slike utslag skal komme. For ikke lenge siden hadde mange norske kommuner hadde ølmonopol, og noen var helt uten lovlig salg av alkohol. Det vil i Norge være mange steder der det ikke kommer cannabisutsalg.
Så er det naturligvis et faktum at cannabis neppe blir legalisert i Norge med det første. Kan vi likevel tenke oss at kommunestyrer, i praksis de folkevalgte i de store byene, kan foregripe begivenhetene og sette i gang kontrollert omsetning uten statlig legalisering? I blant annet Oslo og Trondheim vurderer de en slik mulighet.
Endringene kommer altså nedenfra, både blant brukere og produsenter. Enkelte land og lokalsamfunn tar seg et handlingsrom, mens det tar tid å få til endringer på toppen. Marokko, som lenge har vært hovedleverandør av hasj til Europa, opprettet i 2021 et statlig omsetningsorgan for cannabis. I påvente av endringer i internasjonale avtaler kan dette byrået foreløpig bare handle med hamp til industrielt eller medisinsk bruk. Flere indiske delstater arbeider også for å få legalisert den lokale produksjonen av charas og ganja, men får liten støtte hos sentrale myndigheter i Delhi. Globale endringer
Grunnlaget for den globale forbudspolitikken er naturligvis FN-avtalene som USA har vært den viktigste forsvareren av. Da FNs narkotikabyrå, CND, i 2020 flyttet cannabis fra den aller farligste og mest forbudte kategorien, men ikke ut fra lista over forbudte stoffer, var det USA som hadde skiftet standpunkt.
Definitive endringer i det internasjonale regelverket vil avhenge av at USAs standpunkter endres også sentralt. Skjønt et flertall av innbyggerne nå bor i delstater med legal cannabis. har har det enda ikke lyktes å vedta lover i Kongressen som opphever forbudet mot rekreativ cannabis på føderalt nivå. Et slikt vedtak vil likevel måtte komme relativt snart. Det vil få stor betydning også globalt.
Hvis legal omsetning av cannabis blir føderal politikk i USA, kan landet vanskelig argumentere for et fortsatt forbud i de relevante FN-organene. Konsekvensen vil ventelig bli at også FN fjerner cannabis fra listene over forbudte stoffer.
I tillegg til å åpne handlingsrommet for land som ønsker å legalisere bruk og omsetning, vil oppheving av FNs cannabisforbud skape en helt ny situasjon i produsentlandene, der det jo idag, pr definisjon, er kriminelle bander som kontrollerer produksjon, omsetning og eksport. Kanskje kan da bøndene, for eksempel i Marokkos Rif-region, få en større andel av fortjenesten og slippe frykten for å få avlingene destruert av myndighetene.
Og selvfølgelig vil mye av problemene for industriell hamp og for medisinsk bruk av cannabis bli irrelevant dersom det overordnede forbudet forsvinner. Når det vil skje veit vi ikke. Forbudet mot hamp ligger nok på sotteseng, men det kan holde seg i live lenge ennå.
